En person er reell rettighetshaver i et selskap dersom:
- Hen eier mer enn 25% (direkte eller indirekte) i selskapet.
- Hen er reell rettighetshaver i et selskap som kontrollerer selskap A (har mer enn 50% eierskap).
​
En person er reell rettighetshaver i selskap A dersom:
- den eier mer enn 25% (direkte eller indirekte) i selskap A.
- den er reell rettighetshaver i et selskap som kontrollerer selskap A (har mer enn 50% eierskap).
​
Denne relasjonen kan gå gjennom vilkårlig mange ledd: Dersom en person eier 51% av selskap C, som igjen eier 51% av selskap B, som igjen eier 51% av selskap A, har personen kun 13,3% eierskap i selskap A, men er fortsatt reell rettighetshaver.
​

En person er alternativ reell rettighetshaver i selskap A dersom:
- den har 0.5 eller mer stemmemakt i selskapet (se definisjon under).
- den gjennom antatt families aksjer (i tillegg til sine egne) oppfyller noen av de tre foregående punktene.
​
For eksempel:
Dersom et ektepar eier 15% aksjer i selskap A hver, vil de til sammen kontrollere 30% av selskapet. Dermed oppfyller de det øverste punktet, og er alternative reelle rettighetshavere.

Vi baserer dette på etternavn og adresse. Dersom du har tilgang til Folkeregister integrasjonen via Strise, så sjekker vi alltid opp mot folkeregisteret.
​
​

Hvem som har vinnende stemme under en generalforsamling er ofte relatert til eierandel i selskapet, men fordeling av aksjer kan likevel ha mye å si for utfallet. Stemmemakt er et estimat på andelen stemmesituasjoner en person kan endre på ved å endre stemmen sin.
​

Et enkelt eksempel er et selskap med tre eiere (A, B og C) som har 33,3% av aksjene hver. Dersom B og C har stemt ja vil ikke A kunne endre utfallet, ettersom de andre har 66,6% kombinert. Samme situasjon får vi dersom B og C stemmer nei.
​
Dersom B og C stemmer ulikt (enten ja og nei, eller nei og ja, hhv) er situasjonen en annen. Nå vil A få viljen sin. Dermed kan A endre på utfallet i 2/4 stemmesammensetninger, og A har 0.5 i stemmemakt. Det samme gjelder selvsagt B og C også.
​

Et mer avansert eksempel er et tilfelle hvor vi har 2431 aksjer fordelt på seks aksjonærer. Alle har 405 aksjer hver (16,66%) med unntak av person A, som har 406 (16,701%). Dermed har person A stemmemakt på 0.625, mens resten av aksjonærene har 0.25 hver.
Vi skal ikke vise hele regnestykket her, men grunnen til dette er at A kun trenger å samarbeide med to andre aksjonærer for å ha flertall. Dersom tre av de andre aksjonærene skulle samarbeide ville de kun ha 49,98% av stemmene.